fredag 14. oktober 2016

CLAUSENGJENGEN I ØRSTA - RAGNHILD MARGRETHE


Ole Gundersen Clausen og Wilhelmine Caspara Svendsen giftet seg i 1879. De fikk 11 barn. Den første kom alt i 1880. Hun fikk navnet Ragnhild Margrethe. Kalt opp etter sin mormor Ragnhild Margrethe Sjursdatter Vinjevoll. Hun er altså eldste søster til morfar Halfdan Fredrik Clausen.



I følge folketellingen for Ålesund 1900 er RagnhildMargrethe Clausen midlertidig til stede hos familien Jacobsen (Disponent for Ålesund Garveri).
De er opprinnelig fra Ørsta, og jeg vil tro at hun bor hos dem når hun går på skole for å bli lærer i engelsk og tysk.  Hun jobber også som bokholderske denne tiden.

Men i løpet av dette året (1900) drar hun ut på "eventyr". Vi vet fra hennes familie i USA at hun møter en engelsk legefamilie Pierce på Sicilia, og at hun blir guvernante for deres barn i 4-5 år.
De bor en stund også i Johannesburg i Sør Afrika.

Hun reiser til England i 1905, men drar samme året over til Amerika.
Hun drar fra Liverpool med båten Etruria, og ankommer Amerika 13. august samme år.
Chigago er den foreløpige endestasjonen.  Der bor hennes bror Gustav (1893).





Hun begynner å arbeide som guvernante i Lake Forest, Illinois. Der treffer hun sin tilkommende mann Marck (Mitsuji) Uchida, og i 1907 gifter de seg og får etter hvert fem barn.
Ida Wilhelmine 1908
EvaHelen Caroline 1909
Hanna Elisabeth1910
Wilhelmina Florence Grace 1915
Mark 1918
Ragnhild Margrethe dør i Chigago 2. september 1945 65 år gammel.




tirsdag 11. oktober 2016

EN SANGGLAD FAMILIE?

Jeg hørte aldri søskene Nilsen synge sammen, men sanglade var de etter det min mor fortalte.  Både hennes onkel Ingvald og onkel Kristian stod i mannskor i Ålesund. Et av bilda vi har fra deres ungdom er mest sansynlig et kor i Ålesund. Jeg har ikke funnet ut hvilket kor det er og heller ikke hvilket år. Men jeg tror det må være før 1910.
Men her er både Oline Magrethe, Inga Sofie, Thea Nicoline Inga, Ingvald Laurits og Kristian Siegfred med.





























Bildet er tatt av Sponland,
Oline Margrethe sitter som nr. 2 fra venstre i andre rekke.  Inga Sofie, Thea Nicoline, Kristian Siegfred og Ingvald Laurits står som nr.3, 4, 5 og 6 i tredje rekke.


lørdag 21. april 2012

Mormor Oline Margrethe (Lina)

Lina blei født 3. desember 1884. Hun er den fjerde i en søskenflokk på 7. De var fire søstre og tre brødre.
Jeg vet lite om oppveksten hennes, men ut i fra det min mor fortalte, så var de en god sammensveiset søskenflokk som vokser opp på Borgundveien.
Hennes far er Nils Kristian Ohnen Nilsen og hennes mamma er Susanne Marie fra Sørneset (Ålesund).  Familien på Sørneset er nær, og de betyr mye for familien på Borgundveien.

Søskenene blir voksne, og Lina gifter seg med Halfdan Fredrik Clausen fra Ørsta.  Han er bror til Gudrun (fdt. Clausen) som nå er gift med Lina sin eldre bror Kristian.
Også eldste søster, Thea Nikoline Inga, gifter seg, men dør i barsel.

Lina gifter seg i 1915 med Halfdan Fredrik Clausen, og de får etter hvert 7 barn. Mary, Olaf, Liv, Gerd, Nils Kristian, Halfdan Fredrik og Margrethe.

I begynnelsen har familien god råd, og kan tillate seg å ha hjelp i huset. Halfdan driver butikk i Kongens gate. Denne går konkurs, og det samtidig som de venter sitt femte barn. Lina er ikke sterk, og familien trår til for å hjelpe.
Lina var flink både med matlaging og håndarbeid.  Hun laget nydelig broderier.
Gerd (min mamma) som er yngst, blir sendt til familien i Ørsta for å bo hos en av tantene sine der, og Inga hjelper til med de barna som er hjemme i Ålesund.
Det tar fire år før familien samles igjen. Da er Gerd snart 7 år, og skal begynne på skolen. Og hun har fått enda to søsken.
Etter det som er blitt fortalt, var dette grusomt for Lina. Så vondt at hun ikke orket å reise til Ørsta å besøke barnet sitt. Det var Halfdan som med jevne mellomrom tok turen dit.
Min mor husker sin mamma som en nydelig, velstelt dame. Flink med hendene, og kjærlig. Hun snakket også ofte om humoren og sangen i hjemmet. Det var noe de hadde felles alle søskenene og foreldrene.
Lina blei ikke mer en 64 år.  Hun døde i mai 1947 bare litt over 2 måneder før sin mann.

fredag 23. mars 2012

Nilsen/Clausen: Tjenestejente og svigerinne

I folketellinga 1910 står Gudrun Clausen oppført som tjenestepike hos Nils Kristian og Susanne Marie Ohnen Nilsen. 
Hun kom fra en stor og velstående familie i Ørsta og hadde 10 søsken
Så blei de nok forelsket; de to, tjenestejenta og en av sønnene i huset. De blei et par. Gudrun og Kristian giftet seg og fikk tre barn: Solveig, Wilhelmine Kaspara (Lillemor) og Kristian.

Kristian og Gudrun bor i Kirkegata 17 i Ålesund.
Kristian har bakeri og butikk i første etasje.

Gudrun har mange søsken. Blant annet Halfdan Fredrik.
Han blir gift med Kristian sin søster Oline Margrethe (Lina).

Her er det altså snakk om søskenbytte, og familiene knyttes tettere.



Gudrun med brudepikene sine:
Foran sitter bruden sammen med sine svigerinner Oline Margrethe og Inga Sofie.
Jeg vet ikke, men regner med at to av de som står bak er brudens søstre. Av de 11 barna i den familien var det bare 3 jenter Ragnhild Margrethe, Wilhelmine Caroline og Gudrun Caspara.

torsdag 22. mars 2012

Nilsen: Tante Inga


Inga Sofie (fdt. 1890) var den yngste av barna som levde opp. 
Hun giftet seg aldri. Kanskje fordi hun var for opptatt med å hjelpe til hjemme hos foreldrene, hos søsteren (min mormor) og senere hos sin ugifte bror Ingvald.
Hun stelte både huset og ekspederte i bakerbutikken.
Søster Oline Margrethe (min mormor som jeg er oppkalt etter) fikk 7 barn, og da de var små var tante Inga til stor hjelp.
.
Inga hadde en litt uvanlig hobby da hun var ung. 
Fotografering. Ikke bare familie, men også venner og bekjente ble et tatt bilder av.  Rett etter århundreskifte var det ikke vanlig for hverken mann eller kvinne å ha sitt eget kamera.
I en periode bodde hun i Oslo, og i gamle papirer fant jeg bildet av huset på Borgundveien med en hilsen fra hennes mor (min oldemor) bakpå. Det året var Inga 23 år.




















Selv kan jeg huske tante Inga godt. Hun var alltid nydelig, velstelt med hvitt hår bølget hår.
Pelskåpen hennes ser jeg enda for meg.
Jeg vet også at hun var veldig flink med hendene sine, og at hun drev med kunststopping.
Hver 17. mai var vi oppom henne og fikk eggedosis.
Hun var flink til å besøke familien også.
På sine gamle dager reiste hun til Ona for å se hvor faren kom fra.  Hun viste stolt fram et prospektkort fra øyene der, Også Røsholmen og Grasholmen var avmerka. De hadde vært i farens sitt eie.

Nilsen: Oldefar Ohnen (1848 - 1935)

Dette er min oldefar. Nils Kristian Ohnen Nilsen, født på Ona 19. september 1848 .
Han flyttet til Ålesund sammen med sine foreldre 14.11.1877 (jmfr. Ålesund: 1873 - 1898 Klokkerbok).
Året etter giftet han seg med Susanne Marie Iversdotter Sørnes fdt 14.10.1852.

Folketelling 1865
Han bor sammen med sine foreldre på Røsholmen (Sandø sokn - Agerø prestegjeld - gdnr. 66). Røsholmen ligger rett ut for Ohna, og han eier denne og Grasholmen.
Hans foreldre: Nils Nilsen Ohnen (54 år)  og Inge Larsdatter (55 år).
Det er også 3 tjenestefolk hos dem dette året. Det står ingenting om søsken.
I følge kirkebøkene skal han ha hatt 3 søsken.
Thore fdt. 4. mars 1840. Han omkommer på sjøen (Sandøhavet) 4. oktober 1863.
Berith R.... fdt. 11. mars 1843. Hun dør av lungebetennelse desember 1847, bare  4 1/2 år gammel.
Lars fdt april 1852 dør i desember samme år.

Jeg lurer jeg på hvorfor familien etter hvert flytter til Ålesund?  Var sorgen over de døde barna en av grunnene? Var det i håp om at det siste gjenlevende barnet, Nils Kristian, skal få et annet og bedre liv uavhengig av sjøen? 
De reiser i alle fall til Ålesund, og bosetter seg "på Notneset"
Hans fardør av lungebetennelse 2.desember 1880.

I folketellinga for 1885 står det at de bor på Ysteneset 12. Adressen under folketellingen 1900 er Voldsdalsveien 12. Det er sansynlig samme sted. Det vil si i dag heter det Borgundveien 29.
Tomta kjøper Nils Kristian  av sin sviger far Ivar Rasmussen Sørnes i 1881. Da har de bodd i Ålesund i 4 år,
I 885 består eiendommen av våningshus med bakeri og butikk i første etasje, samt 2 leiligheter oppe.
Det er også en "Ladebygning" nevnt, og den står der den dag i dag (2012).

Folketellingen 1900
Bagermester Anton Sørensen Hagen driver bakeriet og butikken.  Han bor i huset med kone, 10 barn og en tjenestepige (iflg. 1900-telling). Tre av sønnene hans er på den tid "bagerlærling".
Nils Kristian står som eier, tidligere fisker og sildegarnskyndig.
Hans barnebarn Gerd fortalte at han drev med litt fiske i Borgundfjorden, og hadde sauer i Ladebygningen. Disse beitet i fjellsida opp mot Aksla (byfjellet i Ålesund).

Etter hvert får Nils Kristian og Susanne Marie 7 barn.























Thea Nikoline Inga døde i barsel ca.1919. Hun var gift med Nedrevåg.
Anna Helene Karoline dør 16 år gammel av lungebetennelse.

Åra gikk og barna blei voksne. Tre forble ugifte.  Inga Sofie, eller tante Inga som alle kalte henne, blei boende i huset på Borgundveien sammen med sine foreldre.
Det samme gjorde Ingvald som hadde gått i bakerlære hos bakermester . Senere overtok han hele bakeriet og butikken. Også Rolf var ugift, men om han bodde i Borgundveien 29 etter at han vendte hjem fra sjøen, det vet jeg ikke.

Folketellingen 1910
I Borgundveien 29 bor det nå 3 familier utenom Nils Kristian og Susanne Marie. Av familien  er det bare Ingvald og Oline Margrethe som bor hjemme. 
De har også en tjenestepike fra Ørsta, Gudrun Klausen.
Jeg skal komme tilbake til henne senere.

Åra går og familien vokser.  Oline Margrethe gifter seg med bror til Gudrun Caspara (gift med Kristian), og de får 7 barn. En av dem er min mor.
Hun husket sine besteforeldre Susanne Marie og Nils Kristian godt. Bestemoren som en snill og kjærlig dame, og bestefaren som alvorlig og religiøs.
"Når været var bra brukte bestefar å sitte ute i bakgården på søndagene sammen med sin venn Hr. Syltevik.. På hver sin sirupstønnetønne satt de og sang salmer.  Vi ungene spionerte på dem. Vi elsket å høre dem synge"

Gerd fortalte også at hun som barn hadde hørt om bestefaren at han brukte å ro til Ona for å slå gresset på Røsholmen og Grasholmen. Å ro fra Ålesund til Ona var litt av en bragd.